top of page
Search

#fokkingsunik


Anja: hvordan forklare hva #fokkingsunik betyr?

Siri: det er en hashtag

Siri: vi må skrive på bio på instagram at det er en hashtag vi vil at følgere skal bruke på de girlsa de blir inspirert av

Anja: ja..og forklare noe mer da, på bloggen.

Siri: mhm

Siri: og at det ikke bare er en hashtag vi vil lage, men en Community

Anja: ja, vi vil jo at flere skal rose og få frem viktigheten av å faktisk rose hverandre, støtte venninner som gjør noe nytt eller gjør noe de er litt redd for. Ikke bare være på sidelinjen og håpe at det går bra

Siri: eller tenke at “oi, det der var ambisiøst..” (med en tvilende stemme)

Anja: helt riktig! Det er det kjipeste man kan høre fra venninner og familie

Siri: essensen i vår Community er at vi vil at flere skal tørre å forlate komfortsonen, og skape en virkelighet som passer til hvem du egentlig er

Anja: ofte kan man føle seg alene, hvis man føler seg stuck eller har “lyst på noe mer”. Jeg tror mange sitter fast og vet ikke hva de skal gjøre hvis de har behov for å utvikle seg, prøve noe nytt, ta en u-sving…

Siri: at det er lov å ta u-svinger i livet

Anja: at det i det hele tatt er lov å tenke det, kan det ikke bli vanlig å snakke om det? Jeg er sikker på at det finnes mange som kommer til en fase i livet hvor de setter spørsmålstegn. Da er det godt å kunne snakke om det uten bli oppfattet som vinglete. Hvis din nærmeste venninne ikke tør, tør kanskje ikke du heller.

Siri: men uten at dette skal bli helt wodoo og klisje, det greiene vi driver med, så må vi få det frem på en god måte. Hvordan?

Siri: jeg vil bare at jenter skal få litt mer balls til å gjøre det de egentlig drømmer om. Jeg skjønner at man skal kunne leve av det, men at man hvert fall gjør noen steg da, mot å gjøre det du drømmer om, for eksempel ved siden av sin vanlige jobb.

Anja: ja! Det handler heller ikke om å gå helt ut av det du har i dag, men å tørre å gjøre noe du har hatt lyst til lenge.

Siri: jeg for eksempel, har alltid hatt en drøm om å bli stripper.

Anja: hahah. OK. Jeg skal prøve å ikke dømme. Jeg støtter deg. Hvorfor det?

Siri: tanken på å få penger i trusa kanskje..

Anja: ok. jeg kjenner deg. Tilbake til tema.

Anja: det er noe med betydningen av unik jeg gjerne vil få frem. Hele grunnen til at vi har UNIK og en logo som har et unicorn. Det er jo ikke en tilfeldighet.

Anja: en enhjørning symboliserer styrke og en indre tro på seg selv, og med denne styrken og troen skal man kunne forme livet sitt til å være hvem man ønsker. Og de som gjør det, og faktisk er en fokkings enhjøring ER #fokkingsunik….?

Siri: yes, og da kommer vi tilbake til det vi har snakket mye om. Sjalusi og misunnelse. Idealer. Hvorfor skal vi ha skjønnhetsidealer, eller #goals? En venninne sa det så godt i et intervjue i Det Nye en gang "det er kanskje rart å si, men mitt skjønnhetsideal er meg selv på mitt beste. Jeg kan tenke at til sommeren skal jeg ha strammere lår og litt mer spretten rumpe, men jeg er fortsatt meg. Jessica Alba er den peneste dama jeg har sett men det er ikke meningen at jeg skal se lik ut".

Anja: mitt første skjønnehetsideal var hun fra Blue Crush. Surferen. Husker du?

Siri: samme her, fordi jeg så opp til deg. Likte det du likte.

Anja: men nå tenker jeg at hun var jo bare en jeg identifiserte meg med. Og i dag ville jeg heller blitt motivert til å finne ut av hvorfor..

Siri: mener du at du nå ser på idealer på en annen måte? At du heller kan bli inspirert enn å gå all in for å bli en kopi?

Anja: JA! Som en inspirasjon. Istedenfor å bli skuffa av mitt eget liv og strebe etter noe jeg ikke hadde mulighet til å oppnå, har jeg fokusert på de tingene jeg liker som former meg mer og mer til en versjon jeg er glad i.

Siri: bare du som er du.

Anja: hehe. Ja. Og bare du som er du. Jeg ville jo være deg i mange år også. Kom ikke så langt med det heller.

Siri: vi ville være hverandre da.

Siri: men for å være litt mer up to date på alderen vår (de i Skam prater om dette). Konkrete ting i hverdagen vår nå? Hvorfor skal vi minne oss selv på at vi er #fokkingsunik?

Anja: jeg synes jeg hver dag har en feig stemme i meg. Man trenger å bli minnet på å være sterk. Jeg er jo ikke den feige personen. Men hvis det er et svakt punkt, et svakt tema jeg ikke føler meg sikker på, kan nok om, eller har noen å snakke med om, kan det lett vippe over til den feige.

Siri: det er da du skal tenke “fuck it” - dette må jeg lære meg mer om. Det du ikke kan nok om, altså.

Anja: jeg har lenge følt meg som en drømmer. Alle har sagt at jeg er det, helt siden barneskolen. Og ikke på en positiv måte, mer som at tankene mine alltid har vært urealistiske. Men i det siste har jeg følt meg mer som en unicorn, fordi det er en grunn til at jeg tenker som jeg gjør. Det er hjertet mitt som forteller meg noe. Og altfor lenge har jeg hørt på hva andre sier. Nå vil jeg heller stå for at jeg er en drømmer. Men legge til at jeg faktisk gjør et godt forsøk på å realisere det jeg kan. Selv om det er urealistisk for venninnen min, så betyr ikke det at det er urealistisk for meg.

Siri: du er tro mot deg selv. Det er de andre som har sine begrensninger.


(illustrasjon av Ambivalently Yours laget til GIRL CRUSH)

Siri: og jeg tenker at jo flere som tør, uansett hva det er, i noens øyne kontroversielt og ekstremt, så kan det motivere andre til å også følge magefølelsen, i stede for å høre på faren din som sier du skal bli et eller annet han vil du skal bli.

Siri: jeg sier ikke at utdannelse og gode råd er dumt. Men når vi kommer til en viss alder der man egentlig er bråsikker på hva man vil og kan - så kanskje man skal gjøre et forsøk? Det er ikke verdens undergang å feile. Du vil bli redd, men det er ikke fordi det du gjør er feil.

Anja: for eksempel, gjøre noe man liker - som gir en boost. Jeg ble først inspirert av en venninne i Portugal som arrangerte bootcamp på stranda. Når jeg kom hjem til Norge var jeg så inspirert av henne at jeg ville gjøre dette med mine venninner også, men jeg visste ikke helt om jeg var typen til det. Men en dag lagde jeg en Facebook-gruppe og inviterte venninner på trening. Det endte med at jeg fikk med meg en gjeng til å trene 3 ganger i uken på en fotballbane, og vi holdt oss til et program over 12 uker. Da merket jeg at vi jentene inspirerte hverandre i mye større grad enn det vi ville gjort om vi ikke var på "lag".

Siri: og det er nettopp i slike situasjoner man bør bli litt mer rause med hjertet sitt. Følge hjertet. Ikke blokkere de tankene og tenke “nei, det der er ikke meg, jeg er jo ikke PT engang”, “jeg burde bli PT først”

Siri: og ikke minst mottakelsen av det og. Vi kvinner har så lett for å kritisere. Jeg ser for meg at jeg en gang i tiden kunne tenkt “jøss, har du blitt så opptatt av trening plutselig?”. Så kanskje kritiserer jeg. Men grunnen til at jeg er skeptisk er fordi jeg har hatt en lignende drøm, men ikke klart å realisere den, kjent på mine begrensninger og da blir man litt sånn småmuggen fordi en annen faktisk klarte å ta det steget.

Anja: men hva gjør det deg til da? Går du dypere inn i sjalusien eller blir du med på treningen?

Siri: det fører meg hvert fall ingen vei, om jeg skal stå der å kritisere. Det er jo mye bedre å heie på venninna di som gjør noe kult, bli glad på hennes vegne. Kanskje til og med bli motivert til å tørre selv. Spørre om å få bli med? Skyve vekk den irriterende stoltheten og være litt skamløs.

Anja: jeg tror dette kan sammenlignes med mange ting i livet. Jobbrelatert, utdanning, forhold.. Valg vi tar former oss, fører oss til et sted. Det vi ikke velger å gjøre, blir rett og slett ikke endel av vår identitet. Det hjelper jo ikke bare å tenke, vi må innse at vi faktisk må gjøre en handling.

Siri: mhm. Jeg tror mange kvinner sitter inne med mye de har lyst til å gjøre, men at vi har blitt miljøskada. Det å være ambisiøs blir ofte sett på som noe negativt. Det skal jo ikke være det. Og jeg tror mange som gjør noen bittesmå steg for å ta den u-svingen, ofte kan kjenne en vibe fra mennesker rundt. Mange spørsmål, gjerne skeptiske. Det kan føre de rett tilbake - til den feige stemmen.

Siri: er vi enige her? Vi kan sikkert snakke uendelig lenge om #fokkingsunik-meningen.

Anja: ja, vi er enig. La meg bare tilføye en ting. Det er science-fact. Visste du at hjertet har en hjerne? Altså, det betyr at det har en betydning å høre på hjertet? (spol til 05:55)

Siri: kult. Jeg håper det har en betydning. For jeg prøver så godt jeg kan å følge <3

Anja: for å være tro mot seg selv og føle seg litt #fokkingsunik i hverdagen så trenger man egentlig bare å følge hjertet. I alle fall prøve, øve seg på det.

Siri: og litt fornuft som mamma ville sagt.

Anja: ja, hjernen og hjertet skal jo helst samkjøres.

Siri: konklusjon? Flere må tørre å følge hjertet, ut av komfortsonen, spille på lag med frykten som i aller høyeste grad vil være til stede, vær tro mot deg selv, og ha deg selv som ideal, ros og kom med konstruktiv kritikk, ikke døm, bli inspirert…..?

Anja: vær #fokkingsunik.


bottom of page