Search

Bare et nytt ansikt


Foto: Anja Ka

Styling: Oswald Amoa

Make up: Zahra Isabelle Laine

Jeg har fortsatt eyeliner på, men Esmeralda (mitt kvinnelige alter ego) har for lengst blitt visket bort av de to sminkørene som jobbet på meg i flere timer for å få denne karakteren fram. Men som jeg har forstått, er det ikke så enkelt å fjerne denne svarte streken som omringer øyet mitt. Det er best å gjøre det selv, men det hjelper ikke at det eneste jeg har for å gå tilbake til å være Erik Lundberg er dopapir. Jeg har ikke stor kompetanse om sminke selv, dette er tross alt første gang jeg pynter meg på den måten. Men jeg vet såpass mye at dopapir ikke er det smarteste valget for å fjerne sminke.

- Kan jeg gå på jobb sånn i morgen? I dette tilfellet er spørsmålet mye viktigere enn svaret.


Jeg kan selvfølgelig ikke gå på jobb seende ut som Jared Leto! Jeg kan i hvert fall ikke – ”Hvorfor ikke?”, må jeg avbryte meg selv. Jeg må dessverre innrømme at denne ”Hvorfor ikke?” har sitt opphav i latskap. Latskap for ikke å måtte gå ned til butikken og kjøpe noe som egner seg bedre for sminkefjerning, enn at med det hele så skal jeg prøve å utfordre samfunnets tolkning av hvordan en mann skal se ut.

Beklager, det er kun latskap så sent på kvelden. Patos må vente til neste morgen når jeg vil oppdage at den svarte streken fortsatt er der. Den gjør noe med ansiktet mitt, jeg ser kanskje litt kjekkere ut, hvem vet? Men nå har jeg i hvert fall ikke tid, så ”Hvorfor ikke?” begynner å bli mer og mer en provokasjon. Hva sier det om meg at jeg kler meg ut som en dame?!

Det er viktig å bemerke at jeg aldri kom meg ut av huset der jeg ble sminket, men la oss si at jeg gjorde det. For jeg kunne gjort det, jeg hadde bare trengt noen som kunne hjelpe meg å holde balansen. Hva hadde det sagt om meg som person? Jeg vet allerede svaret på det.


Jeg meldte meg frivillig til dette prosjektet – ikke fordi jeg ville bevise noe, det hadde kanskje vært litt pretensiøst og respektløs for de som har levd, og lever denne livsstilen med alle medførende konsekvenser. Jeg sa ja fordi jeg synes det hadde vært morsomt. Nysgjerrigheten trigget det hele. Min nonchalante tilnærmelse kan fornærme de som satser alt når de har på seg denne monumentale parykken gang etter gang, og dette er ikke noe man gjør halvhjertet. Man bruker ikke bare halvannen time på å sminke seg, man har ikke bare ett sett falske øyevipper, og man låner ikke noen gamle hæler av en venninne.

Man skal ikke bli mistolket for en kvinne. Det er en slags liturgi man går gjennom for å oppnå skjønnhetens maksimale og mest ekstravagante eksponent ved å tråkke på alle normer med tjue centimeter høye hæler og møte alle disse spørrende blikkene på T-banen. Modig nok til å skape denne utrolige mengden med spørsmålstegn, uten å bry seg alt for mye om hva svaret er. Det er det som er PRIDE for meg. Danne tvilen hos vedkommende. Forskere og matematikere må både komme med spørsmålet, og utarbeide svaret, men når det gjelder vår emosjonelle tilstand, og alle disse problemene uten fasitsvar bakerst i boken, er det selvfølgelig de som turte å skape spørsmålet som skal få æren for at vi har kommet så langt.

Jeg kjører på jobb i håp om at dette skal føre til noe, kanskje få sjefen min til å reagere - ”Erik, kom hit litt” - men plutselig fikk jeg mye å gjøre og endte opp med en ganske så travel mandag som har inkludert å besøke kunder og møte arbeidskolleger. Jeg minnes kun på den svarte streken under øyet når jeg ser meg selv i speilet på treningsstudioet senere samme dag. Jeg må bare smile når jeg tenker på hvor mange som har sett meg, og hvor synlig denne skyggen rundt øyet mitt er. Uansett så er det ingen som sa noe på kontoret. Har de ikke lagt merke til det? Vil jeg at de skal se det? Denne tvilen kommer så klart ut i fra mine egne fordommer på hva en heteroseksuell mann/gutt på 28 skal og ikke skal gjøre.


Da jeg begynte å skrive dette, hadde jeg planer om å få fram hvor tøff jeg er og hvordan jeg selv har bidratt til å skape noen spørsmålstegn. Men nå som eyelineren og det intense blikket den ga meg er borte, uten at noen har sagt noe om det – bortsett fra de jeg presset til å se det, ”ser du noe rart rundt øyet mitt eller?” – så innser jeg at ingen bryr seg. Takket være de som kom før meg, de som har gjort det her lenge, de som har blitt spyttet og tråkket på (og som fortsatt blir spyttet og tråkket på). Takket være dem så kan jeg svare ganske enkelt på spørsmålet: Hva sier det om meg at jeg kler meg ut som en 'queen? Hva sier det om meg som person når jeg opptrer mot alle pre-eksisterende verdier? Svært lite. Beklager det korte svaret.

Se filmene her.



Modell Erik

#pride #queen #dragqueen #prideoslo #fashion #girlcrushno #girlcrush #erikfernandezlundberg

Copyright © 2020 GIRL CRUSH. All rights reserved.

Empowered by GIRL CRUSH.