Search

Strand eller storby?


Dette året har vært preget av mange følelser. Humøret stadig på en berg og dalbane. Like mange opp- som nedturer. Jeg tror ikke jeg er i stand til å forklare oppstartsåret vårt engang. Meningsløse dager, meningsfulle dager. Dager med full selvtillit, og dager med mæd angst for hva andre tenker om oss. Mye er så utleverende, og det føles så personlig. Du klarer ikke, vil ikke, orker ikke å tenke på noe annet. Usikkerhet, nøling, stress - som du selv har valgt å putte på deg? Det er ikke rart mange oppstartsbedrifter ikke overlever. Fordi, in the moment, i et jævlig stressende sekund, så virker det helt bak mål å ta til seg så mange oppgaver når du enda ikke vet hva gevinsten er. For de aller fleste blir det med drømmen, for tallene viser at dødeligheten er høy. Det er jo ikke akkurat oppløftende fakta heller.

Tidligere i vinter bestemte Anja og jeg oss for å ta en uke ferie. Vi trengte begge en time out. Anja var den mer fornuftig av oss, og stakk til Portugal for å surfe. Jeg klarte ikke beslutte om kroppen trengte avkobling i sola eller mer input og inspirasjon i en pulserende by. Ligge på stranda eller ha etterlengtet tid i en storby? Med en nyoppstarta bedrift og to unger, som helst ikke tåler noen egoferier i det hele tatt, føltes det plutselig ut som ett umulig valg. En ferie som i utgangspunktet ikke teoretisk er mulig å få til, ble med planlegging mulig allikevel - og da skulle jeg plutselig bli grådig? Ja takk, begge deler?

Til slutt bestilte jeg billetter, nesten i blinde, i frykt for at hele turen skulle bli avlyst. Jeg kjenner meg selv godt og vet at min beslutningsvegring har stoppet meg utallige ganger tidligere. Det skulle ikke skje denne gangen.

Så. Det. Ble. 8. Netter. I. New York. OMG.

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Så mye jeg skulle gjøre! Så mange prosjekter! Så mye research! GIRL CRUSH GIRL CRUSH GIRL CRUSH. Hæ? Nei, plutselig hadde jeg misforstått hele poenget med turen! Skulle ikke jeg bare koble av?

I New York blir man rastløs av å ikke gjøre noe. Bare å sette beina på bakken på flyplassen gjør deg stressa over alt du går glipp av hvert eneste sekund i denne byen.

Jeg husker jeg hørte på "Bra Damer"-podden til Guri Solberg da hun intervjuet Kadra Yusuf. Guri fortalte at hun hadde bodd i NY og sa at "New York er intenst. Det er lettere å være hjemme. USA, og spesielt New York, er perverst. En fornøyelsespark for voksne. Alt går an. Du kan kjøpe alt, du kan være med på alt. Litt sånn hedonistisk, men det er også helt fantastisk!". Haha, og det jo veldig riktig?

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Det er jo nettopp det som trigger og, det som er gøy med storbyer? Selv om du ikke puster med magen mens du er der, er New York en by hvor alt føles mulig og alle drømmer kjennes plutselig oppnåelige! Noe som viste seg å være helt nødvendig for tankesettet mitt disse dagene i November.

Men.. du vet når du har overveldende mye å gjøre, så ender det ofte opp med at du ikke klarer å gjøre en dritt? Hvis det for eksempel er sykt rotete hjemme, vet jeg ofte ikke hvor jeg skal starte. Da hender det at jeg bare legger meg på sofaen.

Jeg hadde artikler, bilder og filmer jeg skulle lage til GIRL CRUSH. "Girls on the

bridge", "Girls of New York",


"Instagram-vennlige spots i byen", "Sisterhood of the Skateboard", "Vintage i NYC", intervjue kunstneren som lagde kampanjen"Stop Telling Women To Smile" og mye mer. I tillegg skulle jeg gjøre research og besøke flere co work konsepter. Jeg la virkelig alle eggene i en kurv.

Men sånn ble det ikke. Derfor kommer det et rart og rotete innlegg i dag med bilder av vakre mennesker, steder og ting som bare har blitt liggende på hardisken min. Og som ikke reflekterer noe av året som har gått.

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Noen ganger kunne jeg ønske jeg hadde en hardisk tilkoblet hjernen min som jeg kunne legge igjen på jobb. Men sånn fungerer det ikke når fritid og jobb flyter litt i hverandre. Tilslutt klarer man ikke helt å skille det heller.

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Etter hvert, tok jeg meg sammen i ferien, og bestemte meg for å bare være i NY.

Jeg gikk timeslange turer hver dag, satt på kafeer, slappet av, og bare observerte folk på gata. Klarte å snike meg inn på et co work lokale jeg digger, og var egentlig veldig fornøyd med det.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Overskriften jeg skrev på dette innlegget er "No Make up Make up", der jeg ville rose Emily Weiss fra Glossier for å ha laget sykt digge sminkeprodukter og for å være en badass girlboss. Ser nå at jeg bør endre headeren til noe mer passende blogginnlegget, og at den artikkelen må komme senere.

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Poenget med dette er vel å sammenligne storbyen med - å jobbe for seg selv. Å skape noe. Det kan føles ut som et elsk og hat-forhold og det er lett å bli overveldet av ting man vil og må gjøre. Jeg har lært at det er viktig å fokusere på én ting om gangen, slik at man ikke får helt knekken og gir opp drømmen sin. Det er en lang prosess å skape noe levedyktig, og det er som regel en rotete vei dit. Ting blir ikke alltid gjort i "riktig" rekkefølge, og fordelen med å gå på noen smeller er at du forhåpentligvis lærer av de og ikke gjør samme feil flere ganger. Det er sykt stressende, men det skal også gi deg energi. Og jeg har blitt fortalt at alt er mulig - bare du tror nok på det.

Men det er lov å koble av.

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle tålmodige sjeler som følger med oss, ett riktig godt nyttår. Vi gleder oss til å fortelle mer om hva vi har for dere i 2018!

Bear with us!

Foto: Siri Aleksandra A. Olsen

Copyright © 2020 GIRL CRUSH. All rights reserved.

Empowered by GIRL CRUSH.