Linda Viktoria Olofsson har lenge visst hvor mye naturen betyr for henne, og har tilbragt mer tid ute enn de fleste. Mange år med en sterk lidenskap for kiting har resultert i mye reising, blant annet til Brasil, der hun utnyttet bølgene fullt og helt. Synet av hvordan plastkopper bare lå strødd langs stranden, føltes derimot urovekkende midt i idyllen. Det føltes også litt paradoksalt å skulle få så mye glede ut av de turkise, tropiske bølgene, kjenne kjærligheten overfor naturen vokse, men samtidig vite at store CO2-utslipp fra flyturer til Brasil og andre steder virker destruktivt inn på klimaet.
Slike tanker lå og murret under overflaten lenge, og bevisstheten rundt miljøproblematikken økte i tråd med at hun fikk egne perspektiver utfordret både av omgivelser og andre.
- Det ligger en kompleksitet i det å leve bærekraftig, men samtidig balansert og godt, som de fleste som har forsøkt nok har kjent på kroppen.
For å kunne drive med idretten sin er Linda avhengig av sponsorer, hun er avhengig av å komme seg rundt, og dermed også av transportmidler som medfører utslipp man helst skulle vært foruten. Hun elsker å bruke snøkledde fjell som sin lekeplass, men ønsker å gjøre det uten at det går på for stor bekostning av klimaet. Ikke minst er hun opptatt av å dele videre om hvorfor hun selv vil minimere sitt eget fotavtrykk, dog på en positivt ladet måte.
- Det er nok negativitet tilknyttet det at vi ikke har vært flinke nok til å ta vare på jordkloden. Det gjelder å snu litt på den tankegangen, heller gjøre endringen som kreves om til noe lystbetont som vi skal få til sammen.
Derfor vil Linda lære flest mulig å bli glad i å være ute.
I dag jobber Linda for Skiforeningen og Besøkssenteret for våtmark i Oslo, og har som hensikt å vise frem naturen for barn og unge spesielt.
- Ikke alle har et intuitivt og behagelig forhold til det å være ute, gå på langrenn eller tur i skogen.
Linda brenner for at naturglede ikke nødvendigvis trenger å være synonymt med avansert utstyr og lange ekspedisjoner opp til høye topper. Hun forteller gjerne foreldrene til barna at det er viktig å senke terskelen; en femten minutters rusletur kan ofte være mer enn nok. Da får man ikke bare kombinasjonen av bevegelse og frisk luft, som hun selv vet betydningen av, men i tillegg skaper man opplevelser utendørs sammen - og det setter spor hos de små.
Vi vil alle sette spor etter oss i naturen; større eller mindre. Ingen vil noen gang klare å leve "perfekt bærekraftig", ei heller er det noe å strebe veldig etter. Det handler om å lære seg hva det vil si å leve bærekraftig, og ta bevisste valg deretter. Denne bevisstheten sitter dypt i Linda, og gjenspeiler seg i både livsstilen og vesenet hennes.
Tekst og foto: Sofie Holtedahl (@mellotune)