Tiril Refsum er kvinnen bak Oslo Raw, kaféen med kakene alle snakker om. Ikke nødvendigvis kun fordi de er nydelige, både å spise og se på; friske og fargerike. Ei heller utelukkende fordi de er plantebaserte, og så næringsrike at de kan fungere som frokost. Konseptet bunner i noe dypere, der kakene nærmest fungerer som et symbol på grunnleggende verdier. I en verden hvor vi lever i et stadig høyere tempo, hvor kalenderen gjerne er fylt mer enn til randen og stress er manges normaltilstand, ønsker Tiril å formidle viktigheten av å nyte. Senke skuldrene og finne roen, puste ordentlig og fylle opp lagrene. Og lagrene, de kan man eksempelvis fylle opp med et kakestykke eller gelato på Oslo Raw, omgitt av blomster, andres samtaler, og en atmosfære som er lun og lett kaotisk på én og samme tid.
Når lagrene først er fulle, og vi fortsetter å fylle dem, vil overskuddet automatisk renne over på andre. Det vil virke gunstig både for egen del, for de rundt oss og for planeten; står vi stødig i oss selv, blir små tiltak plutselig lystbetonte heller enn krevende. Oppgaver vil ikke føles overveldende, i hvert fall ikke på samme måte. Vi trenger ikke å bruke krefter på dårlig samvittighet overfor alt vi føler vi burde eller skulle ha gjort.
Ikke la seg stresse
For å kunne komme oss dit, er det viktigste vi kan gjøre å aktivt søke tilbake til pusten. Gi oss selv rom, øve på å ikke la ytre stressorer påvirke oss, fokusere inn - heller enn ut. Det mener Tiril. Ikke at vi vil klare å stå fullstendig i mot stresset som omgir oss til enhver tid; det er direkte urealistisk. For henne også, som i en alder av 27 år blant annet bærer ansvaret som sjef for rundt 30 ansatte - selvsagt blir Tiril stresset i blant. Men, da er det allikevel langt fra på samme nivå som for noen år siden.
For etter fylte 18 flyttet Tiril til Volda, skulle studere journalistikk, alt var nytt og hun smilte, livet smilte, det virket hvert fall sånn, sett fra utsiden. Helt korrekt kan dog ikke dette bildet sies å være; i midten av alt glemte hun å ta vare på seg selv. Lot ytre faktorer og hennes egne forventninger styre, tære på energilagrene, brukte av seg selv i så stor grad at kroppen til slutt sa stopp. Bare et halvt år inn i studiet, og hun var blitt utbrent. Tilbake til pikerommet, så sliten at hun ikke klarte å gå på et halvt år, plutselig fungerte det ikke å bare smile med munnen lenger. Et påklistret smil var det liksom ikke noen hjelp i, og hun begynte å jobbe mot å finne tilbake til den indre gnisten som var blitt helt oppbrukt et sted på veien.
Dette er vanskelig å se for seg nå, for Tiril nærmest lyser opp rommet når hun entrer den helt nyåpnede kaféen på Frogner. Den første kaféen, der det hele startet, ligger på Adamstuen. På åpningsdagen her var det en kilometer lang kø utenfor, til manges store forbauselse; hva ved konseptet gjør at så mange lar seg tiltrekke? Det er ikke kakeoppskriftene, for de er ikke hemmeligholdt på noen måte, men deles raust av blant annet i sosiale medier. Straks kommer til og med en ny oppskriftbok under tittelen "Kakeboka", også dette som nummer to i rekken. Magien ligger heller i atmosfæren kaféen tilbyr. En invitasjonen til, og en påminnelsen om å lene seg tilbake, å stresse ned, helt.
Selv har Tiril flere baller i luften enn de fleste, jobber ofte enormt mye, men desto høyere på prioriteringslisten setter hun pauser. Om så bare i form av små lommer hun selv skaper gjennom dagen - tid til å nyte. Danse, bla i magasiner, kose eller lufte hunden Simba, som er med overalt. Dagene er flytende, og hun er ikke så opptatt av rutiner. Viktigst er det å klare å flyte med, heller enn å la seg rive over ende, av alt som skjer rundt. For det er mye som skjer i universet Tiril har skapt. Så mye, at for at det skal fungere å få tid til alt, er det helt essensielt å sette av tid til å gjøre ingenting også.
Tekst og foto: Sofie Holtedahl (@mellotune)