Ingrid Bergtun lever av å sy, og inspirere andre til å gjøre det samme. Fulltidsjobben hennes har hun skapt helt på egenhånd; hun jobber med akkurat det hun brenner for. Derfor vil man fort bli overrasket, når det kommer frem at hun selv ikke tok i bruk symaskinen før i påsken 2016. Kort tid senere var hun blitt fullstendig hektet, hvilket hun fremdeles er. Gleden som oppstår som et resultat av Ingrids kreative arbeid er stor - både for henne selv og for andre.
Timevis ble tilbragt bak symaskinen da hun oppdaget hvor gøy det var. En ny hobby, uten grenser for hva hun kunne lage; kjoler, hårstrikker, gymbager og bokbind. Plaggene ble fine, og antrekkene mange. Ingrid jobbet på det tidspunktet som mattelærer på en barneskole, er utdannet lektor fra tidligere, vant til en litt annen hverdag enn den hun lever nå. Så i 2017, bare ett år etter at symaskinen ble funnet frem, bestemte hun seg for å melde seg på Symesterskapet. Når hun ser det i retrospektiv, var hun kanskje litt dristig til seg å være. Men med i konkurransen kom hun, kom langt til tross for å ha sydd kort, det ble sendt på NRK og elevene hennes heiet begeistret. Siden da har det bare ballet på seg; interessen for sying ble en faktisk jobb, og hun bestemte seg for å ta ett års permisjon fra læreryrket.
Mer tid til nål og tråd
Plaggene ble fotografert og gleden delt videre i sosiale medier. Nå er permisjonsåret omme, men Ingrid syr fremdeles på heltid. Eller, det er kanskje litt feil å si. Hun jobber heltid med sying, men med tiden har alle de andre aspektene rundt håndarbeidet tatt stadig mer plass i arbeidshverdagen hennes.
For i tråd med at plaggene har blitt laget, har Ingrid sett den generelle interessen for sying vokse blant unge. Mange har et genuint ønske om å sy egne klær, og ikke minst lære å reparere gamle. Kanskje ikke så rart, tar man høyde for at klesindustrien befinner seg på andreplass over de mest forurensende industrien i verden. Forventningen og ønsket om stadige utskiftninger i klesskapet har vært normalen de seneste årene, og er det på mange måter fremdeles. Å kjøpe billig, bruke litt og kaste mye, alle disse plaggene som i mange tilfeller heller ikke er etisk produserte. Disse forbruksvanene er heldigvis i ferd med å endre seg, sakte men sikkert, og Ingrid er en del av endringen. Selv har hun blitt ambassadør for Bergans, og over de neste to årene vil hun blant annet reise rundt i Norge og reparere klær i samarbeid med dem. Plaggene skal jo ikke bare brukes og kastes – de burde settes pris på, tilpasses etter den enkeltes preferanser og bevares. Stadig flere vil sy, og gjennom kurs, bilder og video, lærer Ingrid bort nettopp det.
Det var dog ikke et spesielt sterkt miljøengasjement som gjorde at Ingrid fant frem gamle stoffer og tekstiler i utgangspunktet – kanskje heller motsatt. Syingen har vekket et engasjement som ikke var der på samme måte tidligere, og dette skinner gjennom i arbeidet hennes nå. Hun tydeliggjør viktigheten av redesign og kreativitet på en måte som gir enhver lyst til å finne frem symaskinen, i tillegg til at det fremmer en generell bevissthet rundt klær og forbruk. Men det hun formidler som kanskje er aller viktigst, ligger i å erkjenne verdien av det vi allerede har.
Tekst og foto: Sofie Holtedahl (@mellotune)