For Sofie Sund er kameraet nærmest en forlengelse av henne selv. Det har hengt rundt halsen hennes gjennom det meste; å fange øyeblikk, farger og følelser gjennom linsen har alltid vært en interesse. Interessen fikk virkelig blomstre etter at hun fikk låne faren sitt speilreflekskamera i 2008, det utviklet seg til å bli en lidenskap - det var som om en ny verden åpnet seg for henne. Fotograferingen tillot Sofie å uttrykke seg på en annen måte enn hun hadde gjort tidligere. En perfekt kombinasjon, hun og kameraet.
Helt siden hun var liten har behovet for å uttrykke seg vært større enn mye annet. Ved å komponere egne bilder, ikke bare med kamera, men også med malepensel, har hun opp igjennom årene fått utløp for mye kreativitet. Som barn satt hun og venninnene ofte å perlet smykker og armbånd av glassperler, ellers satt hun og tegnet eller malte for seg selv. Egentlig, så er det bare dét hun vil fremdeles; å skape og ivareta. Skape noe nytt fra ingenting, skape gjenklang i andre gjennom følelsene hun uttrykker med bildene sine, innkapsle egne følelser og øyeblikk i motiver. Alt fra former og farger hun verdsetter i hverdagen, til gamle barndomsminner, de foreviges.
Det var nettopp barndomsminner som trigget idéen hun til dags dato er mest fornøyd med; prosjektet «Childhood». Utarbeidelsen, som fant sted det siste året hun gikk på Norsk Fotofagskole i Trondheim, skulle vise seg å bli en spesiell prosess. For Sofie har ikke så mange klare minner fra egen barndom. Noe hun derimot husker, er små, underlige og tilsynelatende tilfeldige glimt. De større hendelsene, som gjerne anses for å være viktigere, har glippet. Dumt, synes hun lenge, men med tiden førte det heller til et ønske om å samle de minnene hun faktisk har.
Glimtene ble skrevet ned etterhvert som at de dukket opp, og et kunstprosjekt begynte sakte men sikkert å ta form. Barndomsminnene ble løftet frem gjennom kameralinsen, og på denne måten oppdaget hun at de ikke er så ubetydelige allikevel. Det er ikke tilfeldig, at hun husker de tingene som hun gjør. For til syvende og sist, er det kanskje ikke de store hendelsene i livet som er av størst betydning, sånn egentlig; heller de mindre og uforutsigbare, dog vel så viktige øyeblikkene som oppstår fra dag til dag. Det er de som har formet henne til den personen hun har blitt, og prosjektet gir dermed også et godt bilde av hvem hun nå er som fotograf. Resultatet av prosjektet stilles ut på MESH mellom 14. november og 19. desember, et samarbeid mellom Ikono og en knippe utvalgte fotografer.
I Sofies øyne er en god fotograf en som skiller seg fra mengden. Som har god kvalitet på arbeidet sitt, og som gjør ting på en original og gjennomført måte. For å ta gode bilder, må man elske å ta bilder. Hvilket hun selv gjør, på alle mulige måter. Fra Still Life-format i studio, omringet av fargerike og morsomme props, til hverdagslige øyeblikk fanget med analogt eller polaroidkamera. Bilder knipser hun hele tiden, og hun er i sin egen lille boble når hun holder på. Hvor tid og sted forsvinner, og inspirasjon finnes i alle kriker og kroker; i musikk, fragmentert lys, farger og forunderlige detaljer. Når hun er inspirert så vil hun bare skape, og med det hun skaper inspirerer hun også videre.
Tekst og foto: Sofie Holtedahl (@mellotune)